A. says

A. sier at sist uke har vært forbausende lite effektiv. Hun bablet noe om noe sunnhetshysterisk vrøvl hun heldigvis ikke trengte å forholde seg noe til, og nevnte i forbifarten at entrecôte og potetstappe og fløtesaus med squash, sopp (bare tre stykker, men de var visst gigastore, sa A.), rød paprika og løk, og altså masse deilig fløte, var en perfekt middag (nr 2) i går. Og mye av det. Ikke noe slankegreier eller sånt, sier A. Hun er streng der. Høres unektelig veldig deilig ut.

Noe som leder meg videre til min deilige uke, for mens A. har bedrevet andre ting denne uken, har jeg naturligvis vært - trofast - ute i humanismens tjeneste, denne uken som alle andre uker. Og da snakker jeg selvfølgelig om "humanisme med hovedvekt på bekjempelse av sexisme", som man like enkelt og greit kan kalle det. Selv om det selvfølgelig går litt treigere å si, er det mange som blir forvirret og skremt av... ja. La oss bare slutte å si Ordet. Og heller si "humanisme med hovedvekt på bekjempelse av sexisme".